Av Alexander Kristensen
|
23. oktober, 2023
Slik unngår du unødvendige energisluk
Store, unødvendige energisluk durer og går i mange norske næringsbygg – helt uten å bli oppdaget. Kan du gjette hvilken energityv som er mest utbredt? Hint: Svaret har noe med data å gjøre.
Det kan fort bli dyrt å ikke ha kontroll på energiforbruket i næringsbygg – og du kan gå glipp av store kostnadsbesparelser. Komponenter som drar mye energi, lurer ofte i bakgrunnen og kan være vanskelige å identifisere.
Gatevarmere og snøsmeltere kan gå uavbrutt uten å bli skrudd av når de bør. Lys kan slås på, og solskjerming aktiveres i kontorbygg uten at det befinner seg mennesker der. Idrettshaller kan ha ventilasjonssystemet på når det er stengt. Eksemplene er mange.
Jobber du med energieffektivisering eller preventivt vedlikehold? Leverer du energi- og vedlikeholdsledelse til eiendomsmarkedet? Eller er du byggherre og drifter bygninger? I alle tilfeller kjenner du deg antagelig igjen i at de verste synderne kan gå under radaren – selv når man tar fornuftige grep knyttet til åpningstider og trafikk.
Det er én energiversting som utmerker seg som det største sluket av dem alle. Får du bukt med den, er mye gjort.
Det er dyrt å ikke vite
Det er mange bedrifter og eiendomsforvaltere som tar grep for å redusere både energibruk og klimaavtrykk. Likevel er det overraskende mange som iverksetter tiltak på manglende eller feil datagrunnlag.
Hvis du skal vite nøyaktig hva strømmen går til, hvorfor du bruker mer enn du forventer, eller hvor det har oppstått feil, trenger du innsikt. Først da får du reell innsikt i hva som faktisk må justeres og optimaliseres.
Med andre ord: Den største energityven er å ikke vite.
Det du trenger, er pålitelig energidata i riktig oppløsning.
Er det gamle kjøkkenmaskineriet synderen?
La oss ta et eksempel. Tenk deg at kunden din drifter et stort kontorbygg og skal ta grep for å redusere energiforbruket. Målingene viser at det skyter til topps hver dag ved lunsjtid når kantinen er åpen. Med andre ord er det antagelig kjøkkenet som sender kurven bratt oppover. Er det noen gamle komponenter i kjøkkenmaskineriet som er synderne? Kanskje de må skiftes ut?
Med høyoppløste energidata finner dere ut hva årsaken er. Når detaljene er på plass, kommer følgende innsikt for dagen:
Det slett ikke er kjøkkenet som trenger å driftes mer energieffektivt. Det handler om at alle i bygget reiser seg og går til lunsj samtidig.
Store mengder folk beveger seg plutselig rundt i bygningen. Dører åpnes og lukkes hyppig og forstyrrer luftstrømmen. Ventilasjon og klimaanlegg må jobbe hardere. Samtidig begynner heisene å gå kontinuerlig, og det blir kø ved kaffemaskinen.
Når disse belastningene får en eksplosiv økning innenfor et kort tidsrom, må systemene jobbe hardere og bruke mer energi enn når aktivitetene spres mer ut i tid.
På den måten gir høyoppløste energidata fasiten. Det er ikke utskifting av kjøkkenmaskineriet som vil spare energi i dette tilfellet. Å forlenge åpningstiden i kantina og iverksette aktive tiltak for å spre lunsjtiden mer utover, kan derimot gi resultater.
Gode energidata gir reell verdi til kundene dine
Frem til ganske nylig har det vært vanskelig og dyrt å skaffe energidata med tilstrekkelig kvalitet. Informasjonen har hatt lav oppløsning, gitt retrospektiv innsikt og ofte bygget på upålitelige datapunkter. Men nå kan du levere ferdig behandlede energidata som er detaljerte nok til å gjøre en forskjell, slik at kundene dine faktisk kan bruke dem til noe.
For la oss holde oss til samme tenkte kontorbygning med den hektiske lunsjhalvtimen en liten stund til: Det totale energiforbruket har lenge vært overraskende høyt, og det er gjort flere strukturelle grep i bygget for å avhjelpe situasjonen. Blant annet er over hundre tusen kroner brukt på å skifte ut alle vinduer og å øke isolasjonsgraden. Det har hjulpet litt, men ikke hatt den forventede effekten. Hvor ligger feilen?
Også i dette tilfellet vil høyoppløst energidata avdekke hva problemet faktisk er. Detaljnivået viser at kjøle- og varmeanlegget har vært på samtidig, og på den måten jobbet mot hverandre. Bygningens temperaturkontrollsystem har forsøkt å redusere kjølemengden i rommene som har trengt oppvarming, men kjølesystemet har fortsatt å jobbe på for å opprettholde ønsket temperatur. Systemene har dermed vært unødvendig belastet over lang tid og ført til svært høyt energiforbruk.
De virkelig energismarte grepene krever fasit
Eksemplene kunne vært mange flere. Poenget er: Det er slett ikke alltid strukturelle bygningsinngrep løser problemet. Antall feil og mangler som kan løses bare med tilpasning og styring, er overraskende stor.
Man må vite, ikke gjette. Gjetter man, kan resultatet bli dyre og ressurskrevende grep som faktisk ikke tar problemet ved roten. Mangler du fakta, risikerer du å famle rundt på måfå.
Der har du energiverstingen din.