“Vi står overfor en betydelig oppgave, men den er løsbar! Det krever imidlertid at bedrifter tør å tenke litt nytt. Vi må utfordre måten vi bruker byggene på, måten vi samhandler på, og kanskje litt hva vi ser på som pent?”
EUs nye Bærekraftsdirektiv, også kjent som CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), omfatter 1180 datapunkter som bedrifter vil måtte rapportere på, deriblant klimagassregnskap, forurensning, energiforbruk, og sosial bærekraft - for å nevne noen.
Dette er ikke en “bærekraftsgreie”, men vil påvirke selskapene og alt de gjør direkte. Bedrifter som ikke tar dette på alvor møter finansiell risiko, og risikerer faktisk å ikke kunne leie ut byggene sine på sikt, forklarer Anett Andreassen.
Mange av disse punktene krever objektive data som skal kunne ettergås av andre og øke transparensen i bærekraftsrapporteringen. Dette stiller helt nye krav til virksomheters rapporteringspraksis og kompetanse, og til bruken av data.
“De som ikke investerer i datainnsamling nå vil få et problem”, sier Andreassen.
Mengde, transparens og strukturering av data vil bli essensielt for verdisetting av objektene dine. Og du trenger en tidsserie med data for å kunne dokumentere effekten av tiltakene du gjør.
Det nye direktivet har også et mye bredere verdikjedekrav enn det vi er vant til fra tidligere. Du må kunne rapportere på produktene og tjenestene dine fra vugge til grav, inkludert det vi kjenner som scope 3.
“Det betyr at de store selskapene, som treffes av dette først, kommer til å etterspørre tall og data fra sine underleverandører”, legger Andreassen til.
“Det vil bli en større betalingsvillighet, både i finansmarkedet og blant leietakere, for bærekraftige bygg og objekter. Her er det altså mulighet til å ta seg bedre betalt og å differensiere seg fra andre byggherrer når leieavtaler skal reforhandles inn mot 2030”, forklarer Anett.
“Risikoen er at vi gjør store investeringer nå ved bare å se bakover, men verdien ligger i analyse og bruk av data fremover. Vi må komme forbi rapportering, og bedrifter må ha et forhold til hva de ønsker å oppnå, hvordan de skal styre at de er på riktig vei og hvem de bør samarbeide med for å komme dit”
Dette stiller krav om kvaliteten og oppløsningen av dataene, men også menneskelig kompetanse. For Anett er det viktig å ikke glemme menneskene. Det er menneskene som bruker dataene som skaper verdien, poengterer hun.
For Anett gir det heller ikke mening å snakke om bærekraft uten å koble på empati og ansvaret for kommende generasjoner.
“Forskjellen på penger og CO2-ekvivalenter og natur er at vi ikke kan gå i banken å låne de siste. Krana må skrus igjen, og det vi slipper ut nå “låner” vi av fremtidige generasjoner”, avslutter hun.
Mye av mulighetene og verdiskapningen ligger i bruken av dataene. Les mer om hvordan bruke energidata:
Hvordan komme i gang med energidata og leietakerfakturering?
Energidata er nøkkelen til korrekt CSRD-rapportering.