Siden 2010 har det vært påkrevd at norske bygg som selges eller leies ut skal ha en energiattest. Den kommer i form av en energikarakter fra A–G, der A er den beste.
Formålet med energimerking har hele tiden vært å skape en større bevissthet omkring energiforbruk og energieffektiviserende tiltak. Med taksonomien og EUs fokus på energieffektivisering, vil denne karakteren få en stor betydning for både byggs markedsverdi og lånebetingelser.
Veien mot 2050
Vi ser allerede tendenser i markedet på at en høy energikarakter kan gi en høyere verdifastsettelse og leieinntekter. Det er gulroten. Pisken er EU, som strammer inn kravene for energieffektivitet, med et mål om at alle bygg skal ha karakteren A (nullutslippsbygg) innen 2050.
Enkelte land, som England og Nederland, har allerede varslet at de vil forby salg og utleie av næringsbygg med lav energikarakter.
Likevel er ikke alt gull og grønne bygningskropper. Kun 20 prosent av norske bygg har faktisk en energiattest i dag. Men det største problemet er at standarden som brukes ofte ikke representerer byggets faktiske energiforbruk.
Hvor presis er egentlig energikarakteren?
På Enovas sider om karakterskalaen kan du lese: «Energikarakteren går fra A til G, og er basert på beregnet levert energi.» Nøkkelordet her er «beregnet». Det er altså ikke en faktisk måling av byggets energiforbruk som ligger til grunn for karakteren.
Enova skriver videre at «beregningene er basert på data brukeren oppgir. Dersom brukeren har valgt forenklet vei til energiattest, vil energiattesten måtte baseres på standardverdier for den hustypen som er valgt.»
Beregningene tar altså utgangspunkt i hva som er vanlig forbruk for et bygg av en viss type og alder, i et gjennomsnittlig klima for området. Tiltak som varmepumpe og solceller gir automatisk plusspoeng, uten å måle den faktiske effekten av disse.
Energikarakteren blir derfor i mange tilfeller en ganske vag cirka-karakter. En fin indikator og bedre enn ingenting, absolutt – men med de ambisjonene som er satt for energieffektivisering de neste årene, skaper ikke ordningen per i dag gode nok insentiv til å virkelig forbedre forbruket.
Når oppstår spenn mellom beregnet og faktisk energibruk?
Når energimerket baseres på bygningstype og alder (slik det ofte gjør) betyr det i praksis at gamle bygg blir hardt straffet, mens nye bygg slipper billigere unna.
Ved å ta i bruk ny teknologi og aktivt overvåke energiforbruket, kan driftere av eldre bygg kompensere for mange av utfordringene som følger med en mindre effektiv bygningskropp. Men det reflekteres sjelden i energikarakteren.
Tiltakene som skal til for å heve et eldre bygg til energiklasse A er som regel omfattende og kostbare. Det gjør det mindre lukrativt å investere i og ta vare på eldre bygg, og i verste fall insentiverer det til å rive og bygge nytt.
En mer nyansert standard for energimerking ville ha belønnet dem som er gode til å vedlikeholde og drifte eldre bygg.
For nybygg er problemstillingen motsatt: Ny teknologi og materiale belønnes, uten å kontrollere om det brukes på en god måte. Disse byggene har ofte flotte systemer med mange målepunkter, men det betyr også mange flere mulige feil.
Energikarakteren belønner hva de teoretisk er i stand til å spare, samtidig som det faktiske energiforbruket kan lekke som et øsekar i storm.
Hvordan kan vi løse energimerkingen bedre?
Energieffektivitet og sirkulærøkonomi er viktige nøkkelord på veien mot et mer bærekraftig samfunn, og energimerkeordningen vil bli avgjørende for hvordan eiendomsbransjen investerer fremover.
Derfor vil vi gjerne slå et slag for en ordning der faktisk forbruk får en tydeligere rolle.
- Det må stilles mer balanserte krav til eldre bygg sånn at rehabiliteringsprosjekter lønner seg
- Det må stilles krav om at reelt energiforbruk samsvarer med det teoretiske for å beholde energikarakter A
- Det må være enkelt for bygg med lav energikarakter å få denne oppjustert dersom de kan dokumentere et faktisk lavere forbruk
Når vi løser disse utfordringene, kan vi skape en aldri så liten energimerkingsrevolusjon som belønner god drift av bygg over tid.
