Vi står for øyeblikket midt i et dilemma: Samfunnet skal elektrifiseres, og utviklingen på forbrukersiden skaper økt press både på produksjon og nett. Ikke bare bruker vi mer strøm enn tidligere, vi bruker også mye mer på kortere tid. Toppene blir både høyere og hyppigere.
Nettet må dimensjoneres for å håndtere disse toppene, og det er kostbart og vil ta tid. I tillegg må forbruket til enhver tid matches med produksjon: Vi kan ikke ta mer strøm ut av nettet enn det som kommer inn, eller produsere mer enn det som tas ut på andre siden.
Fornybare energikilder som sol og vind bidrar også til mindre forutsigbarhet på produksjonssiden og kan bidra til å sette systemet ut av balanse.
Men hva kan vi gjøre med det, uten å bygge ut strømnettet?
Svaret er egentlig ganske enkelt: Skru av unødvendig energibruk ved behov.
Fleksible laster hjelper med å balansere strømnettet
Kjernen i fleksibilitetsmarkedet er det som kalles fleksible laster: Kilder til energiforbruk som ikke er kritiske for drift, komfort eller sikkerhet. Hvis de skrus av, er det ingen som lider noen nød. Eksempler kan være elkjeler, varmekabler, industriprosesser og elbilladere.
Dersom flere skrur av disse fleksible lastene når det er høyest etterspørsel, reduseres presset på nettkapasiteten. Dét er nettselskapene villige til å betale for.
Så hvorfor er det nesten ingen i Norge som benytter seg av denne muligheten?
Fleksibilitetsmarkedet: Populært i Sverige, ukjent i Norge
Victoria Fearnley Landmark er daglig leder i Flextools, en tradingplattform for å koble styrbare forbrukslaster og batterier til kraftmarkedene. Hun forteller at vi ikke trenger å gå lenger enn til Sverige for å se et aktivt fleksibilitetsmarked:
– Svenskene har kommet mye lenger enn oss! De diskuterer prisen i fleksibilitetsmarkedet på lik linje som spotprisen, via egne Facebook-grupper. For bedrifter kan førstnevnte ha mye større økonomisk betydning. På det meste har selv privatpersoner med hjemmebatterier i Sverige tjent 20–30.000 kroner i året på dette.
Hun mistenker at den store forskjellen skyldes at Norge har mye vannkraft og dermed mindre behov for fleksibilitet: I Sverige er det større behov for ulike typer fleksibilitet, og dermed betales det mer for fleksibilitet fra forbruk og batterier.
– I tillegg er markedene strengt regulert, legger Landmark til. Bedrifter og privatkunder må gå via såkalte balanseansvarlige - ofte strømleverandører. I Sverige har private aktører markedsført og promotert forbrukerfleksibilitet i en helt annen skala, selv om de også her må gå via balanseansvarlige for markedstilgang.
Krever grundig dokumentasjon og hyppig strømmåling
Dersom du melder deg til å bidra med fleksible laster, er det avgjørende at du faktisk kan levere det du har lovet. Balanseansvarlige setter høye tekniske krav til at du kan:
- Dokumentere hvor mye du kan tilgjengeliggjøre til enhver tid.
- Dokumentere hvor mye du faktisk har tilgjengeliggjort og levert i markedet.
For å kvalifisere for de strengeste og mest luksuriøse markedene, betyr det at du trenger målere som måler opptil flere ganger i sekundet.
Denne typen kontroll og oversikt vil også gi deg et fortrinn når kravene til energieffektivitet blir høyere, og arbeidet med fleksible laster bør ses som en del av en helhetlig tilnærming til smart teknologi og byggdrift.
Ønsker du å komme deg inn på fleksibilitetsmarkedet, har Victoria to oppfordringer til hvordan du begynner:
- Tenk over hva du har: Er det noe du kan skru av i sekunder, minutter eller timer, uten at det påvirker drift og komfort?
- Snakk med strømleverandøren din om hva slags tilbud de har.
