Uten innsikt og kontroll over måleinfrastrukturen, blir det stadig vanskeligere å møte kravene til dokumentasjon, presisjon og energieffektiv drift.
86 % av målepunktene ga feil data
Dette ble tydelig da et eiendomsselskap overtok et kvartal i en nordisk storby, med hotell, kjøpesenter, kontorer og restauranter. Etter at de overtok bygget, oppdaget de snart at dataene fra en av undermålerne ikke stemte. Målingene ble benyttet som grunnlag for leietakerfakturering, og feil i disse kunne få store økonomiske konsekvenser – både for gårdeier og leietakere.
Sammen med sin EOS-leverandør, kontaktet selskapet Å Insite for å kartlegge og kvalitetssikre datagrunnlaget.
Gjennomgangen avdekket feil ved 36 av byggets 42 målepunkter. Feiltypene inkluderte blant annet:
- Målere som hadde låst seg på samme verdi over tid (“flatlinet”)
- Plutselige hopp i akkumulerte verdier
- Feil enhetsrapportering (kWh rapportert som Wh)
- Feil tidssoner som forskjøv forbruket
- Feil under installasjon eller konfigurasjon som skapte varige avvik
De fleste av disse feilene kunne korrigeres uten fysiske inngrep. Én måler måtte resettes, og én måtte monteres på nytt – resten ble korrigert direkte i Å Insite sin portal. Resultatet var et kvalitetssikret målesystem, der alle punkter leverer pålitelige data.
Å måle er å vite
Eiendomsbransjen har lenge måttet forholde seg til ufullstendig eller manglende data. Og de som har data, har akseptert at kvaliteten er sånn omtrentlig. Men dette holder ikke lenger.
Leietakere etterspør i økende grad innsyn i eget energiforbruk som en del av sitt ESG- og bærekraftsarbeid. Samtidig stiller banker og investorer krav til dokumentasjon ved finansiering. Det er ikke lenger tilstrekkelig å estimere – man må kunne vise til reelle data, og dataene skal kunne ettergås.
Et kjent utgangspunkt
Bygget i denne casen er ikke et unntak. Mange eiendomsaktører, store som små, mangler oversikt over måleinfrastrukturen i byggene sine.
I denne manglende oversikten skjuler det seg datafeil som kan få betydelige konsekvenser over tid – særlig når dataene brukes som styringsgrunnlag, til fakturering eller bærekraftsrapportering.
Å få kontroll på måledataene kan virke uoverkommelig, men det trenger det ikke være. Det finnes løsninger som gjør jobben enklere, og verdien av pålitelige data kommer raskt tilbake i form av bedre kontroll og beslutningsgrunnlag.