Sitter du trygt plassert i et flunkende nytt bygg og tenker at det sikrer energiforbruket ditt? Da burde du ta en nærmere kikk under panseret. André Løvlund er energirådgiver i Entro, og har sett mange tilfeller av energisluk som går under radaren i nybygg.
Vi slo av en prat med ham, for å lære mer om hva som møter ham ute på bygg:
André Løvlund, Energirådgiver i Entro, deler noen av sine erfaringer
Flere sensorer betyr flere potensielle feilkilder
Én av fordelene med nyere bygninger, er at du har eksponentielt flere målepunkter enn i dem som er bygget for et to- eller tresifret antall år siden. Men dette er et tveegget sverd.
– Det skremmende er at jo nyere og mer komplisert bygget er, jo flere feil har du. I et eldre bygg har du, si du har 50 sensorer og komponenter, mens i et nybygg har du 20-, 30-, 40 000. Når en viss prosent av dem er defekte, sier det seg selv at det ligger veldig mange skjulte feil i spesielt nybygg, sier Løvlund.
Det er med andre ord snakk om ren sannsynlighetsregning. Flere sensorer betyr flere mulige feil, enten det er på selve komponentene eller i form av feilmontasje. Men mens mange som eier eldre bygg er klar over at mye nok ikke fungerer som det skal, gir nybygg en falsk trygghet.
– De fleste av mine kunder ser på sitt nybygg og tenker, «Det er et nybygg, det er fantastisk, det er flott - det er så bra!» Men nybygg er byggene der du ser de største driftsfeilene, sier Løvlund.
Glemmer å justere innstillingene etter innkjøringsfasen
Et nybygg med titusener av sensorer og avanserte driftssystemer åpner utvilsomt for store energikutt. Men om du ikke vet hva du gjør, blir det litt som å kjøpe en dyr, kraftig PC og bruke den til å spille kabal.
Enklere blir det heller ikke av at anlegg som faktisk skal stå på høyeste innstillinger i begynnelsen, må justeres ned etter hvert.
– Når en kunde overtar et bygg, tenker de at alt er optimalisert, men det er det jo ikke. Som regel står ting på full guffe, enten for å teste ut eller for å lufte ut avgasser. Det er noe du bare må gjøre i innkjøringsfasen, sier Løvlund.
Les mer om driftoptimalisering ved hjelp av energidata.
Forutser et race for å forbedre energiklassen i bygg
Bevisstheten rundt energiforbruk øker kraftig, og det er ingen tvil om at kravene skjerpes inn med stormskritt. EU har allerede vedtatt at alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 2030, og alle eksisterende bygningskropper skal følge etter innen 2050.
– Du får snart ikke solgt eller leid ut bygg som har en for dårlig energiklasse. De som ikke våkner nå kommer til å få et problem om en liten stund, sier Løvlund.
Han trekker fram BREAAM-sertifiseringen som er svært populær, men også noe uoversiktlig, med veldig mange datapunkter. Det krever foreløpig mye jobb med å gruppere dataene, men AI vil snart (heldigvis) gjøre det unødvendig. De neste årene vil utvilsomt by på mye fremgang.
– Om det er ett, to, tre eller fire år; ingen vet når dette slår ut for fullt. Men at det snart blir et race for å forbedre energiklassen i bygg, det er jeg overbevist om, sier Løvlund.
